onsdag 28. april 2010

Susanne Sundfør med ny plate? Dette lukter interessant!

Jeg fikk først nyss om godeste Sundfør for noen år tilbake, da Lydverket hadde en liten reportasje om denne unge damen fra Haugesund som hadde en stemme som fikk voksne menn til å gråte. Noen små videosnutter senere, og Andreas var sikker på at dette var noe for ham. Plukket opp debutplaten hennes på den lokale kolonialforretningen, og satt meg ned og lyttet igjennom nyanskaffelsen. Stemmen var vakker som bare det, men sangene tok en stund før de virkelig grep tak i meg. Spoler man noen måneder fram i tid, og Andreas er blitt blodfan av den unge sangfuglen.

Nå har vi altså kommet til 2010, og The Brothel ligger omsider i platehyllene. I mitt tilfelle lå den i postkassen, og jeg pakket ivrig opp og studerte det mørkegrønne coveret. Ganske stor kontrast til det sjarmerende omslaget på debuten fra 2007, men vakkert er det uten tvil. Første sang er singelen og tittelkuttet, en aldeles nydelig sang som jeg har unngått å høre for mye av før nå, da jeg ville vente til platen kom slik at den ikke skulle skille seg for mye ut fra de andre sangene. Kjedelig med ihjelspilt singel når man har lyst å nyte en plate i sin helhet, det virker som det blir tilfelle med Lady Gagas "Bad Romance", første singel fra en plate jeg ennå ikke har hørt. Pokkers sensur som skal ødelegge god musikk...

Men nok om det, nå er det The Brothel som gjelder, og denne platen leverer så det ljomer. I skrivende stund har jeg hørt igjennom mesteparten av platen, og det er en ganske så annerledes Susanne Sundfør vi blir møtt med her. På sin første plate var lydbildet forholdsvis enkelt, mens her er det dundrende synths og tunge beats. Neida, det er ikke så ekstremt som det kan høres ut, og på en merkelig måte så funker det perfekt. Stemmen er den samme, men hun bruker den på flere måter enn før.

Hva mer kan jeg si? Jeg skal ikke dra forhastede konklusjoner her, men det er faktisk mulig at Sundfør her har overgått seg selv. Undertegnede er overbevist om at Susanne Sundfør er, sammen med med Marit Larsen og Annie, det beste norsk musikk har å by på, i hvert fall i 2010.